Nyhetsbrev – Desember 2020

Kjære støttespiller

Det er en rar tid vi er inne i, og har vært en stund. Restriksjonene om å oppsøke hverandre har vært strengere i Gambia enn hva vi er pålagt her hjemme, selv om smittespredning har vært langt lavere der. Skolene stengte i mars og åpnet ikke igjen før slutten av oktober/begynnelsen av november. Det var veldig vanskelig for de som måtte avlegge eksamen og ikke hadde hatt et skoletibud på mange måneder. I Gambia er det heller ikke mulighet for hjemmeundervisning. Nå ser det likevel ut til at de som ikke klarte seg til eksamen ikke trenger å gå om igjen, men de må i flere tilfeller fortsette på skole som ikke var førsteprioritet. Det er også mulig de har lempet litt på kravene i og med at situasjonen er som den er.

I juli tilskrev vi alle som hadde fadderbarn som skulle gå ut av 9. klasse, og opplyst om at vi ville sende dere et nytt barn, dersom dere hadde lyst og anledning til å fortsette støtten gjennom oss.

På grunn av den strenge smittevernstiltakene har ikke våre medarbeidere kunnet besøke elevene i hjemmet før fra 1. november. Vi har mottatt noen informasjoner på nye fadderbarn og disse er sent ut til fadderen. Arbeidet med informasjon er ikke førsteprioritet for våre medarbeidere nå, men utdeling av bøker, bildetaging og tilpasning av skoleuniformer for det nye skoleåret.

Håper berørte faddere har forståelse for dette og ser fordelen av at deres fremtidige fadderbarn får de nødvendig hjelpemidler og tilpassede klær, selv om dere ikke er blitt kjent med dem ennå.

ETTER 30 ÅR:   FREMDELES LIKE ENGASJERT I Å LØFTE BARN UT AV FATTIGDOM

Det hender at du treffer mennesker som ikke gjør så mye ut av seg, men som gjør mye i handling. Berit Løvstad er et slikt menneske. Og når vi snakker om å gjøre handlinger i et fattig land som Gambia, blir innsatsen ekstra stor. Det skal en god dose tålmodighet, optimisme, beslutsomhet, forståelse og aller viktigst «aldri gi opp for det du tror på»,  for å ha et slikt engasjement som sin livsoppgave.

Det startet med en pakkereise i 1981. Allerede etter først møte med landet, folket, alle sanseinntrykk, som den helt spesielle blandingslukta av bål, krydder, svette, nød, så bestemte Berit seg for å reise tilbake. Ikke som turist, men som bidragsyter for de fattige som trengte at hun gjorde en forskjell.  At hun engasjerte seg i landet der de store hjelpeorganisasjonene ikke er så involvert. Det var så mye som var elendig. Samme hva folk gjorde så opplevde hun at det kunne gjøres bedre. Eller snudd på hode, her var alt så annerledes enn hjemme, enorme kontraster og ved å gjøre en innsats føltes livet hjemme mer meningsfylt.  

Men det tok ni år før Berit reiste tilbake. Det var gjennom en artikkel i ukeblandet Allers at hun møtte en annen nordmann som engasjerte seg i å bygge skoler i Gambia, et møte hun føler var forutbestemt og som var starten på arbeidet som har vært og fremdeles er en svært viktig del av livet til Berit.

Anfinn Tuv, som mannen i Allers het, var imøtekommmende og glad for å få med Berit i styret i foreningen han hadde startet. «Venner av life», en forening som fremdeles er i drift.  Det startet med en ku og skolen «Little Bryn». Anfinn har gjort mye bra i det tredje fattigste landet i Afika. Han har brukt sine private midler og han lkte godt å være tett på folkene i landet. Det var en opplevelse for Berit å høre Anfinn, den hvite mannen,  sitte rundt bålet, fortelle eventyr til lydhøre store og små. Han hadde lært seg eventyr  på stammespråket Mandinka, til stor begeistring. Latteren  og livsgleden sitter løst hos folk der nydelige stunder blir skapt og fattigdommen  glemt i de øyeblikkene.

Berit har reist til Gambia jevn og trutt 2 til 3 ganger per år. All ferie fra jobben i Nav bruker hun på menneskene i Gambia. Alt med det som formål å sørge for skolegang for barna.  Hun har vært engasjert i flere foreninger, vært med å bygd opp flere skoler og hjulpet mange gjennom fadderordning.

De siste årene er det gjennom foreningen Heartlift hun har skapt ny skole. Her er det også kjøpt inn nettbrett for å betre kvaliteten på undervisningen. Foreningen har mange gode støttespillere her hjemme som er fadder for en eller flere barn eller som bidra økonomisk på andre måter. Opp gjennom årene har ikke Berit tall på hvor mange lodd hun har solgt, hvor mange kilometer hun har kjørt for å ha stand på et arrangement, til inntekt for foreningen.  Feriene i Gambia og fritiden i Norge går til arbeid for foreningen Heartlift.

En viktig del av arbeidet er at «kronen blir brukt på begge sider». Det betyr at det alltid brukes lokal arbeidskraft. I 2019 hadde foreningen kun en prosent i administasjonsutgifter. Alt er tuftet på engasjement.  Heartlift lønner ti personer i Gambia og gjennom årene har det gått flere tusen unger på skolen.  Det er alltid fantastisk å ha med faddere ned for å hilse på faddebarn. Det skapar jo også et eksta engasjemet og flere blir med ned igjen og noen går inn i styret.

I løpet av de tredve årene har det vært mange episoder.  Berit er et kjent ansikt og stadig blir hun stoppet med takk for at hun har hjulpet med skole og utdannelse. En var det en gutt på 15 år som kom trillende på en skranglende rusten sykkel.  Han stoppet opp og takket Berit for at hun hadde reddet livet hans. Hun erindret tilbake til ei lita som kom bærende på en svak og syk gutt på 3 år. Maten gikk rett gjennom, han var så tynn at det var døden nær.  Berit oppsøkte moren til gutten. Hun hadde ikke penger til medisin. Det var ikke store summen som skulle til for at livet til gutten med sykkelen, ble reddet. 

Det er ikke alltid så mye som skal til for en stor forskjell. Berit viser at det er mulig å gjøre en forskjell i verden uten store budsjett, men med pågangskraft og gode hjelpere.

TO NYE KLASSEROM

Det er skjedd mye på den nye skolen på disse 2 årene som er gått. Takket være gode støttespillere har vi fått lagt inn strøm, vi har boret etter rent vann, vi har satt opp 6 nye toaletter og er i disse dager i ferd med å ferdigstille 2 nye klasserom.

Vi har heller ikke i år tatt inn nye førskoleelever, da skolen fra tidligere var overfylt. 50 elever gikk over til barneskole og elevantallet i klasserommet har normalisert seg. Med de 2 nye klasserommene er tanken at vi flytter Leap Leraning over hit, slik at mange flere elever får muligheten til å lære etter egne ferdigheter og muligheten til å bruke skjermbrett.

Som vi har skrevet om tidligere – se www.leaplearning.no  Løsningen gjør at barna får lære i sitt tempo, på sitt nivå, og at de får føle mestring. Konseptet  fungerer også uten internettilgang, noe som er viktig for oss i Gambia. 

HEARTLIFT UTSTILLING

Engasjement er svært viktig for arbeidet vårt i Heartlift. Paal Alme var med til Gambia og han tok fantastiske bilder under oppholdet. Etter turen er Paal nå med i styret i foreningen og han sprer entusiasme om arbeidet vårt som ringer i vann. Stor var gleden da kjøpesenteret Fornebu S ville sponse trykking av et utvalg av bildene, samt låne oss et helt lokale til salgsutstillingen, med vernissasje 12.mars 2020. Merk datoen! Alt var klart, de nydelige bildene på metallplater dekorerte veggene, men i stedet for åpning vart landet stengt ned den dagen på grunn av korona pandemien.

Vi ønsker selvfølgelig en ny utstilling når tiden er moden for det. Bildene er til salgs, så i mellomtiden kan du bli eier av et av disse flotte motivene og samtidig være en bidragsyter for at barn i Gambia kan få gå på skole. Ta kontakt med oss!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Skriv en kommentar

Heartlift er en forening med tette bånd til menneskene og prosjektene i Gambia, Vest Afrika. Vi formidler fadderskap til skolebarn.

features

KONTAKT OSS