Jeg reiste til Gambia for for å finne min hjertesak
– og fant den i Heartlift!
Ledsaget av mennesker som kjenner landet, utfordringene og mulighetene – fikk jeg oppleve vakker natur, gjestfrie mennesker, spennende kultur med trommer og dans – men også triste stunder, der jeg fikk forståelse for hvor vanskelig tilværelsen er for veldig mange i Afrikas minste land.
Gambia er det smilende landet, og jeg var overveldet av den mottagelsen vi fikk overalt hvor vi kom. De ville vite navnet mitt, og husket det også når vi møttes igjen. Men- bak smil og glede hviler en usikker fremtid og håpløshet for mange.
Gruppen jeg reiste med var invitert til Heartlift skolen. Der fikk vi besøke fadderbarn, snakke med lærere og elever, observere undervisningen og ikke minst – delta på en ekte Gambisk fest. For oss besøkende var det mange høydepunkter denne dagen: Barna som sang og danset iført tradisjonelle kostymer, Simba-danserne som danset i timesvis, iført heldekkende kostymer og ansiktsmaling i brennende hete, til lyden av trommer. Foreldre og søsken av skolens barn var også invitert, og for dem var det et humoristisk innslag i programmet da gruppen vår ble invitert til dansekonkurranse med lærerne. Da var det mange mødre som filmet og lo. Jeg må innrømme at vi ikke var helt på hjemmebane.
Vi fikk også besøke flere av barna i hjemmene deres. Det var dette som gjorde sterkest inntrykk på meg, og jeg kjenner en klump i halsen og at tårene presser på bare ved tanken. Før vi dro på hjemmebesøk, var det ordene til en av de som jobber på skolen (Magic) som gjorde at jeg klarte å endre mitt perspektiv. Han forklarte at familiene åpner sitt hjem, i stolthet og takknemlighet for det bidrag vi gir. Selv om det som møter oss er trist for oss – så er det fortsatt deres hjem. Han ba oss hente fram glede og respekt fra hjertene våre. Jeg tok disse ordene til meg, og jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem. For det som møtte oss var fattigdom, nød og fortvilelse. Vi fikk se flere ulike måter å organisere hjemmet sitt på, og felles for alle var at det bor veldig mange på veldig liten plass. Enkelte hadde seng, og viste den stolt frem. Andre steder sov hele familien på gulvet på felles madrass, barn og voksne sammen. Maten blir tilberedt utendørs på bål. Kjøleskap og kjøkken så jeg ikke noe sted. Jeg så ingen leker, annet enn søppel som barna sparket rundt på. En fra reisefølget vårt tok frem snapchat og lot barna se seg selv med hundefilter. Da lo de så hjertelig… Jeg har valgt å ta med meg denne nydelige barnelatteren hjem, og å la den minne meg om hvor like vi alle sammen er – uansett hvor på kloden vi bor.
Jeg er så takknemlig for denne turen og møte med Heartlift som åpnet øynene mine for at jeg faktisk kan bidra. Nå sitter jeg i styret i Heartlift, og er spesielt engasjert i bygging av systue og et prosjekt der vi jobber med skoleuniformer. Jeg vil oppfordre alle som kjenner seg kallet til å engasjere seg i en hjertesak – det gjør godt for verden og for eget hjerte.❤️
Av: Pia Paulsen
MIN FØRSTE TUR TIL GAMBIA
I november 2022 var jeg på min første tur til Gambia. Det var en tur med mange opplevelser og inntrykk, og aller størst inntrykk, og det jeg hadde gledet meg mest til, var besøket på Heartlift skolen. Her fikk vi møte elevene og se hvordan undervisningen fungerte. Vi var med og delte ut rissekker. Jeg fikk hilse på fadderbarnet mitt. Moren og lillebroren kom til skolen, de ville gjerne vise meg hjemme sitt, så sammen gikk vi til huset de bodde i, like ved skolen. På ettermiddagen var det Simbafest på skolen.
Turen til Gambia og besøket på Heartlift skolen, førte til at jeg satt igjen med mange inntrykk. Det var sterkt å se en helt annen hverdag og så utrolig mye fattigdom. Og vokse opp og bo i Norge, føles litt som å ha «vunnet gullbilletten». Det er så mye her vi tar for gitt, som absolutt ikke er en selvfølge i Gambia. Når jeg kom hjem, var det derfor helt naturlig for meg å engasjere meg, og gå inn i styret i Heartlift. Jeg har tro på at det og få skolegang og utdannelse, er veien ut av fattigdom..
Av: Anette Aasen