Kategori: Uncategorized

Den eldste skolebygningen har fått nytt tak

Den eldste skolebygningen vår har nå fått et etterlengtet nytt tak. De gamle takplatene, som en stund har vært klare for utskifting, var av en dårlig kvalitet. Store grener fra mangotrær hang over taket, og nedfall av moden mango hadde slått flere store hull i taket.
Det nye taket er utstyrt med nye takplater av mye bedre kvalitet enn de forrige. I tillegg ble deler av takkonstruksjonen byttet ut for å styrke bygningen og øke dens levetid. Det var kritisk å få arbeidet ferdigstilt før den kommende regnsesongen for å sikre at både elever og lærere kan oppholde seg tørt og trygt innendørs.

Mitt første møte med The Gambia, kulturen og menneskene

Av: May Jorun Bjølgerud

Mitt første møte med The Gambia var både tankevekkende og rørende.
Jeg reiste dit i mars 2025 for å besøke Christian, som var min nabo her i Norge for noen år tilbake. Han er født og oppvokst i Gambia, men forlot alt og alle og flyttet med sin kone til Norge. Da de gikk fra hverandre etter noen år- reiste han hjem til Gambia igjen. Vi har holdt kontakt de 12 årene som har gått, via sosiale medier, og telefon. Det kunne gå lang tid uten å høre noe fra ham, men ut ifra hva han fortalte og bilder han sendte forstod jeg at han og familien kunne behøve litt hjelp, selv om han aldri spurte om noe. Han var alltid strålende blid da vi snakket sammen, uansett hvor vanskelig ting kunne være.
Jeg hadde hørt at den gambiske befolkningen er varme og gjestfrie, men det var først da jeg kom dit at jeg virkelig forstod hvor mye varme og vennlighet som finnes i dette lille landet. Allerede ved ankomst ble jeg møtt av smil, åpne armer og en rolig, men livlig stemning.
Alt føltes nytt – luktene, lydene og den sterke solen – men menneskene fikk meg raskt til å føle meg velkommen. Det var som å tre inn i en verden hvor fellesskap og omsorg står i sentrum. Jeg så tydelig forskjell på fattig og rik, og i turistområdet ved Senegambia var det dyre restauranter og dyrere varer.

Før reisen tok jeg kontakt med Berit i Heartlift, mest for å få hennes syn på hvor trygt det ville være for meg å reise nedover alene, hvilke vaksiner jeg burde ha og litt generelle tips før turen. Det var betryggende og nyttig. Jeg hadde kun få dager til
rådighet og fikk dessverre ikke besøkt Heartliftskolen denne gangen, men jeg håper på å få til det snart.
Christian er som eneste sønn pliktet til å hjelpe både søstrene sine og foreldrene. Alt han har deler han. Christian har jobbet hardt for å betale skolepenger for sønnen sin i alle år, og Pahkasmir er nå klar for å ta eksamen og avslutte 12.trinn. Christian har ønsket at sønnen skal bli elektriker, men Pahkasmir er veldig motivert for å studere landbruk, og han har en drøm om å påvirke politisk og å bedre forholdene for dette i Gambia for kommende generasjoner.
Christians søstre har 7 barn til sammen, og alle barna fikk hver sin skolesekk fra Norge, fylt med penal, skrivesaker, blyantspissere, viskelær, skrivebøker, klistremerker og tegneblokker. Jeg hadde også pakket aktivitetsbøker og malersaker, og i hver sekk la jeg noen små leker – bamser, barbiedukker og annet jeg håpet ville glede dem. De små jentene tok sekkene på ryggen med en stolthet som rørte meg dypt. De gikk rundt med skattene sine, men det var ikke dukkene eller lekene som var viktigst for dem. Det var selve skolesekken som var stas. Å se hvordan noe så enkelt kunne bety så mye, var sterkt og inspirerende.

Jeg hadde også med fotball til «Uncle Chris», men barna tok raskt over den, og snart var gata full av liv. Barna fra hele nabolaget strømmet til, og det ble flere timers lek, latter og fotballspill i sol og sand. Ballen ble brukt intenst hver eneste dag, og da jeg kom tilbake på besøk senere, var den nesten oppbrukt – slitt ned av glede, fellesskap og barns grenseløse energi.
Gjennom Christian og familien hans fikk jeg oppleve gambisk hverdagsliv på nært hold. Jeg var med å trekke garn på stranda, var med på marked, og lærte meg å forhandle på priser! Det hjalp å ha lokale med da. Jeg smakte tradisjonell mat som Domoda og Benechin, og så hvordan måltider binder folk sammen. Det å dele mat, og
Christians familie
å snakke sammen under måltidene. Jeg drakk masse grønn te, som de laget i tre omganger på de samme bladene. Den ble tilberedt på et lite bål, i en liten tekanne. Hver kveld satt vi utendørs og drakk te sammen, og delte med alle. Jeg lærte meg å lage Domoda (gambisk nasjonalrett), og det har vi laget hjemme i Norge flere ganger etter jeg kom hjem. Hver dag drakk vi «cafe toubah» med melk og bittelitt sukker. Den kaffen er et godt minne. Den hadde en spesiell jordaktig smak, og da vi hentet den med oss fikk vi den varme kaffen med – tømt oppi en dobbel plastpose.
Det jeg tar med meg hjem er minnet om alle fargerike klær, all musikk, rytmer, smil, varme og bevegelse. Musikken, dansen og latteren fylte gatene og hjemmene. Menneskene viste en omsorg og raushet som gjorde sterkt inntrykk – særlig med tanke på hvor lite de fleste faktisk har. Christian sin fetter, Sang, drømmer om å bli bonde. Han har jobbet på Senegambia Beach Hotel i mange år, og fått kjøpt seg et stykke land lengre inn fra kysten. Han jobber 12-timers dag, seks dager i uken. Mandager er hans fridag, og da reiser han inn til tomta si og vanner og luker og gjødsler og jobber for å utvikle det han har der. Han har 8000 Dalasi i månedslønn fra hotellet, det tilsvarer ca 1200 Nkr. Han fortalte han betaler 1000 Dalasi i måneden i skatt. Han har ikke mye fritid å bruke penger på, det går til transport til og fra jobb, og til mat og litt til sparing, resten deler han med familien. Han sier han er heldig som har en jobb.

Christian jobber for onkelen, Sang sin far. Han jobber med muring. Det er hardt arbeid og mye bæring, også 10-11 timer, og for en full dags arbeid får han 200 Dalasi. Det er så vondt å tenke på, 36 kroner for en dag med slit i varmen. Ikke regulert med pauser og HMS som vi er kjente med her hjemme i Norge.
Christian og søstrene ønsker virkelig å få alle barna gjennom skole, de ser at det er viktig, heldigvis. Ene søsteren har vært gift med en muslimsk gambisk mann, så sønnene går på vanlig engelsk skole først, og så koran undervisning etterpå. Ikke så mye tid til lek og moro. Alle barna gjør ærend for foreldrene, passer mindre søsken og hjelper til fra ung alder.
Det var starten på Ramadan mot slutten av oppholdet mitt. 80-90% av menneskene i The Gambia er muslimer, men Christian sine foreldre er kristne. De har vokst opp med en kristen tro. Jeg er veldig imponert over menneskesynet, fordi det var sånn respekt for hverandre, uavhengig av religion.

Jeg hadde kjøpt en stor Djembe (tromme) til Christian på markedet, den ble med på stranda. Da vi satt der spurte jeg om han kunne spille litt for meg som han pleide i Norge. Han sa «Nei, jeg kan ikke spille, det er Ramadan.»
Jeg lo, og sa «ja, hva så, du er jo ikke muslim, og markerer ikke Ramadan?» «Nei, » svarer Christian. «men de er gambiske folk, og jeg er også gambisk, så jeg velger helt naturlig å respektere deres ramadan ved å ikke spille musikk når de ikke kan gjøre det». Christian hadde bodd mange år i Norge, og vet at sånn er det ikke her, men for meg var det en fin påminnelse.

Mitt første møte med The Gambia lærte meg noe viktig: at ekte rikdom ikke handler om materielle ting, men om fellesskap, kjærlighet og evnen til å dele. Jeg vil hver måned fremover dele av det jeg har, for jeg vet noen trenger det.
Jeg er ikke personlig kristen, men jeg husker så godt ligningen, at om «du gir en mann fisk så har han mat en dag, om du lærer han å fiske har han mat resten av livet». Jeg er overbevist om at den beste måten å hjelpe på er å hjelpe de med et fungerende skolesystem, og følge opp ungdommene ut over i arbeidslivet.
Så mange voksne har ikke skole, de kan ikke lese eller skrive skikkelig, de forstår ikke konsept med sparing og investering. De har det de har her og nå, og deler med andre om de har mer enn de selv trenger. De har ikke lært å planlegge for framtiden. Så mange voksne burde fått tilbud om kurs i dette også, men kulturen med å dele og å «sende penger hjem» er sterk.
Jeg reiste hjem med hjertet fullt av minner, og et ønske om å reise tilbake – ikke bare som besøkende, men som en som har fått en ny familie og et nytt perspektiv på livet.

Årets avgangselever

Skoleåret nærmer seg slutten, og mange av våre elever er snart ferdig med 12. klasse. I fjor valgte fem avgangselever, 4 jenter og 1 gutt) å starte på en toårig yrkesskoleutdanning på den norske yrkesskolen, Gambia Partner. Vi håper å kunne tilby det samme til fem nye elever i år.
Vi setter stor pris på din støtte som fadder, og håper du har lyst og anledning til å fortsette ditt engasjement.
Selv om vi ennå ikke kan forutse hvilke elever (f.eks ditt fadderbarn) som vil velge yrkes-utdanning, er din støtte avgjørende for at vi skal kunne gi dem muligheten. I tillegg til yrkesskole, tilbyr vi også opplæring innen søm og data, som flere avgangselever har valgt å følge.
Din hjelp har stor betydning for disse ungdommene, og vi håper du vil være med oss videre i dette viktige arbeidet. Også du som ikke har avgangselev er selvfølgelig hjertelig velkommen med støtte til ungdommene våre.
Takk for ditt engasjement ❤️

Samarbeidet med MyFarm

Vi er så heldige å ha nært samarbeide med MyFarm, som er et knutepunkt for læring, vekst og fellesskap. I gambiske skoler er muligheter for utvikling utenfor den vanlige akademiske læreplanen sjeldne. Imidlertid er våre elever og ansatte så heldige å kunne dra nytte av hyppige besøk både fra og til MyFarm, et unikt læringsmiljø for kreativitet i fri utfoldelse, landbrukseksplorasjon og mye mer. Ved MyFarm har studentene muligheten til å uttrykke seg på måter som går utover tradisjonell skolegang. Enten gjennom praktiske gårdsaktiviteter, innovative workshops, eller kunstneriske bestrebelser. Her oppfordres de til å utforske sine interesser fritt. Dette nærer ikke bare fantasi, men gir også verdifulle ferdigheter som bidrar til både personlig og akademisk vekst. Et initiativ knyttet til MyFarm er Leap Learning, som legger vekt på alternative læringsmetoder. Ved å innlemme denne tilnærmingen får elevene ta ansvar for egen læring og utforske apper og oppgaver etter sitt eget ferdighetsnivå og i sitt eget tempo. Vi er heldige å ha dette også på vår skole. I tillegg til studentstøtte, er MyFarm også meget viktig for våre ansatte. De får jevnlig veiledning og oppmuntring, noe som fremmer et samarbeidende og støttende arbeidsmiljø. Hyppige møter holdt på MyFarm gir de ansatte muligheten til å utveksle ideer, forbedre undervisningsmetoder og styrke sine profesjonelle bånd.

Kjære faddere og støttespillere

I år har vi satset litt ekstra på videreutdanning. Alle fra avgangselevene fikk tilbud om fortsatt utdanning på universitet eller yrkesutdanning. Fire jenter og en gutt ønsket å benytte tilbudet om å utdanne seg som henholdsvis rørlegger eller elektriker, på en norsk yrkesskole. Vi har også riktig mange som deltar på sømopplæring i vår systue, og IT-opplæring på vårt IT-senter. I tillegg har vi to jenter som går på universitet og college.
Det er utrolig moro å se hvordan de «blomstrer» av å få være en av studentene. Vi må huske at disse elevene ikke hadde hatt noen mulighet uten vår hjelp. Så tusen takk til dere som var villige til å fortsette som støttespiller etter at deres fadderbarn gikk ut av videregående.
Vi har mottatt noen brev fra studentene på yrkesskolen, og jeg gjengir deler av brevet fra Lamin, som utdanner seg til rørlegger. Brevet er oversatt med Google, men det skulle være tydelig nok. Jeg kan forsikre at dette kommer fra hjertet. De er utrolig stolte av denne muligheten.

Kjære Berit.
Jeg håper denne meldingen finner deg i god form. Jeg skriver dette brevet for å uttrykke min dyptfølte takknemlighet for din sjenerøse sponsing. Din støtte har gjort en betydelig forskjell i livet mitt, og jeg er virkelig beæret over å ha blitt valgt som mottaker av din sponsing for dette passet og femten år for å ha gitt meg en takknemlighet for ditt bidrag til livet mitt.
Takk til ditt bidrag. Jeg har vært i stand til å nevne spesifikke muligheter som sponsoren din muliggjorde, for eksempel fortsette utdannelsen min og ga meg nødvendige regler for at jeg skulle være der jeg er i dag. Dette har hatt en enorm innvirkning på min evne til kort å forklare den positive effekten, for eksempel oppnå mine akademiske mål, utvikle ferdighetene mine eller fokusere på mine ambisjoner.
Din tro på potensialet mitt har insistert på at jeg skal jobbe enda mer og få mest mulig ut av denne muligheten. Jeg er forpliktet til å bruke ressursene som tilbys for å utmerke meg og gjøre en positiv innvirkning i livet mitt og utover.
Nok en gang, takk for din generøsitet og tillit til meg. Jeg håper å gjøre deg og vennene dine stolte av deres beslutning om å investere i fremtiden min. Vær oppmerksom på at deres støtte blir satt stor pris på og aldri vil bli glemt. Med oppriktig takknemlighet.
Lamin

Yrkesutdanning for jenter i Afrika

Yrkesutdanning for jenter i Afrika er ikke bare en investering i deres fremtid, men også i samfunnets fremtid. Ved å gi jenter tilgang til utdanning, kan vi bidra til å skape en mer rettferdig og likestilt verden. Hvor alle har mulighet til å nå sitt fulle potensial. Jenters yrkesutdanning i Afrika er en nøkkel til å bryte sirkelen av fattigdom og urettferdighet som mange jenter står overfor.
•
Når jenter får tilgang til yrkesutdanning, får de ferdigheter som gjør dem i stand til å finne arbeid og tjene egne penger. Dette gir dem økonomisk uavhengighet og muligheten til å ta kontroll over sine egne liv.
•
Utdanning bidrar til å inkludere jenter i samfunnet og gir dem en stemme. Når jenter får utdanning, blir de bedre rustet til å delta i samfunnslivet og ta del i beslutningsprosesser.
•
Tidlig ekteskap er et stort problem i mange afrikanske land. Jenter som gifter seg tidlig, mister ofte muligheten til å fullføre utdanningen sin og blir fanget i en syklus av fattigdom.
•
Utdanning beskytter jenter mot ulike former for utnyttelse, inkludert barnearbeid og menneskehandel. Når jenter er utdannet, er de bedre i stand til å forstå og forsvare sine rettigheter.
•
Når jenter får utdanning, har det en positiv effekt på hele samfunnet. Utdannede kvinner vil mer sannsynlig investere i sine barns utdanning og helse, noe som skaper en positiv spiral av utvikling.

MEN: Vi skal ikke glemme guttene heller ❤️

Gambiabesøk for første gang

november dro jeg og min datter på en ukes tur til Gambia for første gang. Vi var både spente og nysgjerrige på landets mennesker, kultur og natur. Vi visste forholdsvis lite om landet, og spurte derfor på flyet hun som satt ved siden av om hun hadde vært i Gambia tidligere. Den henvendelsen skulle prege resten av uka i Serekundaområdet utenfor Banjul. Vi ble kjent med Berit i Heartlift, og hun ba oss allerede første kveld med for å spise middag sammen med flere norske frivillige og faddere i hjelpeorganisasjoner. Dagen etter fikk vi være med på omvisning og lunsj på MyFarm, en vakker gård på én hektar som er et kreativt knutepunkt for læring i alle aldre. Det var imponerende å se hva man kan få til med et godt engasjement.

Dagen etter ble vi med den norske gruppen på en spennende safari til Senegal. Det var ikke bare parken og dyrene som gjorde inntrykk, men også reisen dit.
Tredje dag i Gambia ble vi med til Heartliftskolen. Der ble vi møtt av glade og lekende barn i skoleuniform, og en svært hyggelig og flink hyggelig rektor som tok imot oss. De minste barna holdt på å øve på sanger og danser til en fremvisning de skulle ha. Rektor viste oss de ulike klasserommene og forklarte verktøyet Leap learning, som er et verktøy for å lære å lese, skrive og regne. Her kommer også litt større barn på ettermiddagen for å få undervisning og hjelp til lekser. Ungdom har mulighet for å lære entreprenørskap, søke jobb og få dataundervisning. Det er også ei systue hvor de lærer å sy, og for tiden lagde de nye skoleuniformer til barna.

Lina og jeg ønsket å bli fadder i Heartlift, og rektor viste oss to jenter i skolegården uten faddere. Vi fikk bli med og hilse på deres familier senere på dagen. Vi gikk på stier og grusveier med vegetasjon rundt. Møtet med mor og søsken ble et møte som vi vil huske resten av livet. De er så utrolig hyggelige og fine folk. De lever enkelt, men holder det fint og ryddig i rundt seg. Vi ser at familien er nært knyttet til hverandre og at de gjør det beste ut av livet de har. Det ble vanskelig å velge et fadderbarn, men vi ble sjarmert av alvorlige og sjenerte Saffiatou. Vi bestemte oss likevel for at vi skal prøve å finne andre faddere for Jarra slik at vi med venner kan besøke dem en gang senere.

Tilbake på skolen satt kokken Amie ved bålet og lagde en fantastisk lunsj med grønnsaker, urter, fisk og ris. Det smakte nydelig i varmen.

På markedet senere kjøpte vi leker og ball til jentene, og det var fantastisk å få bilder av dem når de fikk gavene. Det var store smil som varmet hjertet vårt.

Uken i Gambia ble annerledes, men ble en drømmereise. Min datter utdanner seg i Internasjonalt samarbeid, og vi er begge like på hva vi synes er gode opplevelser i livet. Dette er helt motsatt av en shoppingtur i London, dette er en tur med mening. Vi fikk opplevelser som vi har savnet, og selv om det er mye som skjer i Afrika med klima, fattigdom og andre utfordringer, så får vi lyst til å se mer av dette kontinentet. Og vi har selvfølgelig lyst til å reise tilbake til Gambia for å besøke vårt fadderbarn etter hvert. Vi heier på Heartlift. Alle vi møtte av både lærere, ansatte og initiativtakere er så varme, flinke og engasjerte mennesker. Det inspirerer oss å se hvilken forskjell en liten organisasjon som Heartlift kan utgjøre for barn og familier i lokalsamfunnet. Dette er et prosjekt vi har tro på, og vi håper at dette varer i fremtiden. Lykke til videre, vi følger med på veien!

Lina Skjelstad og Bertha Wengstad

Destinasjon Glede
– Et Inspirerende Besøk hos Heartlift og Skolen

Kjære venner og støttespillere,
Vi ønsker å dele en helt uforglemmelig opplevelse fra vårt nylige besøk hos Heartlift og deres tilknyttede skole. Dette besøket har ikke bare vært en øyeåpner, men en sann kilde til inspirasjon og håp for fremtiden. Vi fikk en grundig innsikt i hvordan Heartlift jobber for å gi barn en fantastisk start på livet, og hvordan deres tilnærming gir varige og meningsfulle resultater.

Et partnerskap for en lysere fremtid

Gjennom et sterkt samarbeid med den lokale skolen og lokalsamfunnet fikk vi oppleve hvordan de gir barna verktøyene de trenger for å få en trygg og stabil oppvekst. På vårt besøk fikk vi et nært innblikk i hvordan HeartLift jobber målrettet for å fremme læring, kreativitet og personlig utvikling. Dette skaper et solid fundament for et vellykket liv, både på skolen og i samfunnet.
Det var tydelig å se hvor dedikert Heartlift-teamet er. Deres kunnskap, engasjement og utrettelige innsats for barnas fremtid var inspirerende. Det er imponerende å se hvordan de bygger broer mellom utdanning, helse og lokalsamfunn, og gir barna muligheten til å nå sitt fulle potensial.

Hvordan sponsing kan forandre et barns liv

En av de mest inspirerende delene av besøket var å lære hvordan sponsing kan utgjøre en enorm forskjell. Som fadder er du med på å gi barn muligheten til å få tilgang til utdanning, helseomsorg og opplevelser som kan forandre livet deres. Gjennom HeartLift bidrar du til å forme fremtiden for barn som kanskje ellers ville hatt en mer utfordrende vei. Hver krone du bidrar med går direkte til prosjekter som virkelig gjør en forskjell – fra skoleutstyr og bøker til helse- og ernæringsprogrammer. Sponsing gir barna muligheter til å blomstre på måter som ellers ikke ville vært mulig.

En uforglemmelig opplevelse

Som om ikke dette var nok, fikk vi også en utrolig overraskelse! Barna fremførte en magisk forestilling, fylt med dans, musikk og en smittende entusiasme. Deres talent og glede smittet over på oss alle. Dette var et bevis på hvor kreativiteten og ferdighetene til barna får blomstre i et trygt og støttende miljø, og hvordan Heartlift og dere som faddere og støttespillere gir dem muligheten til å utvikle sine talenter.

Takknemlighet og håp for fremtiden

Vi forlot Heartlift med en dyp følelse av takknemlighet og inspirasjon. Deres arbeid gir ikke bare barna en god utdanning, men også en mulighet til å vokse og forme sin egen fremtid. Vi er utrolig stolte av å støtte et så meningsfullt prosjekt, og vi håper at flere vil følge vårt eksempel og bidra til at flere barn får en sterk start på livet.
Takk for at du er med på å gjøre denne reisen mulig. Sammen kan vi gi barna håp og muligheter til å nå sine drømmer.

Med vennlig hilsen, Destinasjon Glede

Takk til alle for støtten i året som har gått. Vi hadde ikke klart vårt arbeid uten støtten fra dere,
så takk for at dere bidrar til å gi barna i Gambia en bedre fremtid!

Riktig god jul og godt nytt år!

Hei faddere og støttespillere

Nok et skoleår går mot slutten og i år er det mange av elevene våre som går ut av videregående.

Vi har nærmere 100 elever som går på førskole hos oss. Fra neste skoleår har rektor plan om å starte opp med barneskole også. Dette skal finansiere seg selv ved at foreldrene betaler skolepenger, som vil lønne en ny lærer. Planen har hele tiden vært at skolen skal bli mest mulig selvgående, med hjelp fra oss til elever hvor foreldrene ikke selv har økonomisk mulighet.

Gjennom oss sponser dere nærmere 400 elever som går på barneskoletrinnet, ungdomsskole eller videregående. Mange av elevene på barneskoletrinnet kommer til oss i våre lokaler til ettermiddagsundervisning med Leap Learning. Etter at vi i år startet opp med IT-undervisning er det også mange fra ungdomsskole og videregående som kommer enten på formiddag eller ettermiddag. Det er gledelig å se at elevene har lyst til å lære, og ta til seg ekstra kunnskap. Det lover godt for fremtiden.

Vanligvis reiser enten Berit alene eller sammen med andre styremedlemmer til Gambia ett par ganger i året. På grunn av sykdom har vi vært forhindret fra å reise på vårparten i år, men ny tur er bestilt til november. Har du lyst til å bli med? Ta kontakt med oss!

Elever som er ferdig med videregående:

Heartlift har i år 28 elever som avgangselever på videregående. For å forhindre at de går ut til et liv i arbeidsledighet har vi gitt de mulighet til å fortsette på universitet, yrkesskole, sømopplæring og frisørfag/sminke. I tillegg får alle IT-opplæring.

Vi har inngått en avtale med Eyvind fra Kristiansand, som driver yrkesskole i Gambia. Alle har fått tilbud om å fortsette utdanning her, hvor de kan utdanne seg over en to-års periode til elektriker, tømrer, murer eller rørlegger. Skolen drives etter norske regler, og det blir nok en overgang fra hva de er vant til. Det er ingen krav til karakterer, men elevene må gjennom en opptaksprøve. Elevene får også tilbud om å starte opplæring i søm, på vårt nye sysenter. I tillegg får de som har ekstra gode karakterer tilbud om Universitetsutdanning.

Stipendgruppe:

Vi har opprettet en stipendgruppe blant dere som har fadderbarn på dette trinnet, og alle er tilskrevet. Har mottatt mange positive tilbakemeldinger og det er vi så glade for. I henvendelsen spør vi om fadder ønsker å gi sin støtte til stipendgruppa eller om de ønsker å sponse et nytt barn fra barneskolen. Vi mangler tilbakemelding fra noen av dere.

Dersom du ikke er blant dem som har fadderbarn i denne gruppen, men likevel ønsker å gi et bidrag til stipendgruppa er vi svært takknemlig. Du støtter med hvilke beløp du måtte ønske. Dess flere som støtter, dess flere kan vi sende til videre utdanning.

Heartlift er en organisasjon styrt fra hjertet ❤️

Vi er en forening med tette bånd til menneskene og prosjektene i Gambia. Vi formidler fadderskap til skolebarn og har et sterkt engasjement for at barn skal få sin grunnutdannelse. Vi tror at utdanning er veien ut av fattigdom og har flere tiår med erfaring med dette arbeidet, men er helt avhengig av støttespillere. Arbeidet vårt er helt frivillig og ulønnet. Vi har bidratt til bygging av flere skolebygg, undervisning, mat og rent vann. I år har vi startet opp med eget sysenter der jenter, gutter og kvinner får opplæring i å sy skoleuniformer, vesker og klær til lokalbefolkningen. Vi er svært opptatt av å skape verdi og hjelpe kvinner i Gambia. Dette året har vi også startet opp med IT-opplæring og entreprenørskap. Fra tidligere har vi også Leap Learning, som dere allerede kjenner til, og er en unik mulighet for elevene i tillegg til ordinær undervisning.

Vi trenger flere støttespillere uten at de er knyttet til et spesifikt barn. Har du et familiemedlem, kollega eller venn som kunne tenke seg å støtte? De støtter med det beløp som passer best for dem. Pengene fra støttespillere blir brukt til uniformer, bøker og mat til de som ikke er så heldig å ha en fadder.

Ny logo

Skolen vår, på LIFT Gambia Nursery School, har fått ny logo. Nedenfor ser du den gamle logoen, som den smilende gutten har på sin uniform, og bilde av den nye logoen med norske og gambiske farger i viften.

Sysenteret

Nytt nå er at uniformene sys etter mønster, og vi håper at dette vil redusere bruken av stoff. Vi har utrolig stor pågang av jenter, og noen gutter, som ønsker å lære seg dette faget.

IT-opplæring

Yankuba Sanneh, som jobbet for oss på vårt tidligere Internettsenter, er tilbake hos oss. I dag har han fått utvidede arbeidsoppgaver ved også å tilrettelegge for de som ønsker å lære mer om entreprenørskap. Han har fått en opplæring og oppfriskning hos Marit på MyFarm. Det er også her stor pågang på formiddag- og ettermiddagsundervisning, men vi ønsker oss flere pc-er.

Vårt tidligere Internettsenter, er som mange andre hus og forretningsbygg på vei ned til landsbyen Brufut, jevnet med jorden. Vi har satt opp nytt bygg på egen tomt og innredet for både IT-opplæring og entreprenørskap. En av våre lærere/tilretteleggere på Leap Learning var elev hos Yankuba i sine unge år. Det var her hun ble kjent med IT og fattet interesse for faget. IT-opplæring er veldig populært i Gambia, og til oss kan du komme om du er gammel eller ung – med eller uten et barn på armen ❤️

Det var annerledes denne gangen …

Av: Pia Paulsen

Det var annerledes å komme til Gambia denne gangen. Jeg hadde ventet et helt år på å få komme tilbake til barna på Heartlift skolen, som jeg forelsket meg fullstendig i for bare et år siden.
Temperaturen, smilene, lukten og kaoset var det samme på flyplassen, men jeg var endret. Som en del av styret i Heartlift, og var nå her på et oppdrag. Målet er å bruke det jeg har med meg fra et langt liv i tekstilbransjen, til å bygge opp en systue der det skal sys uniformer til skolene i området rundt Brufut.

Mens jeg ventet på bagasjen, full av sko og fotballtrøyer til barna på skolen, tenkte jeg på hvor takknemlig jeg er som får lov til å møte utfordringene, menneskene og samfunnet gjennom mitt engasjement.
Hvorfor gjør vi ting slik som vi gjør det? Og er vi villige til å endre adferden, dersom det kan tjene oss? Hvordan skal vi kommunisere dersom forskjellene blir for store og forståelsen uteblir… Dette var spørsmål som svirret rundt i hodet mitt.

På denne reisen fikk vi i gang prosjektet, gjort innkjøp av nødvendig materiell og fant frem til nøkkelpersoner som kan være med på å drive det videre. I neste nyhetsbrev forteller jeg mer om prosjektet og om menneskene som er en del av det.
❤️❤️❤️Godt nytt år ✨✨

Kjære faddere

Takk for støtten i året som har gått. Vi hadde ikke klart vårt arbeid uten støtten fra dere, så takk for at dere bidrar til å gi barna i Gambia en bedre fremtid!
Som i Norge, har også alt i Gambia blitt mye dyrere, enkelte ting som f.eks. materiell til uniformer, har rett og slett blitt dobbelt så dyrt. Kostnaden til en 50 kilos rissekk har økt med 72 %.
De økte prisene, betyr at pengene ikke strekker så langt som de gjorde tidligere. Vi ønsker å gi våre elever 2 uniformer hver, og at de får bøkene de trenger. I tillegg ønsker vi å opprettholde det daglige måltidet til elevene på ettermiddagsundervisningen. Dette er et tilbud som er veldig populært blant elevene.
På grunn av de økte utgiftene, vil vi fra 01.01.2024, for nye faddere øke prisen til kr 140,- per måned.

Vi oppfordrer samtidig nåværende faddere til også endre til kr 140,- Hvis du ønsker å gjøre dette, kan det gjøres på følgende måte:
-har du månedlig trekk, kan du endre ditt månedlige beløp i nettbanken.
-mottar du faktura 2 ganger i året, kan du gi tilbakemelding på denne mailen; post@heartlift.no , så endrer vi beløp på fakturaen. Evt. Så kan du gå over til et månedlig trekk til konto 2270 21 46333.
Det er helt frivillig, men vi setter stor pris på om du ønsker å endre ditt månedsbeløp. Om du velger å fortsette med samme sum, så er det selvfølgelig helt greit. Vi er takknemlig for ditt bidrag!

Dette er drivkrafta mi

Av: Vigdis Jordal

Det er fredeleg å landa på Footsteps etter varme og støvete dagar fulle av engasjerande, fargerike og utfordrande møter med menneske. Fattige og fleire fulle av fryd. Spor av håp. Det er drivkrafta mi. Som på fantastisk fashion show i går. Så moro å bli inkludert på «catwalk» saman med nydelege modellar. Mange i startfasen til eigen business. I Heartlift oasen står det klart eit nybygg der kunnskap om entreprenørskap, IT, sying og design skal formidlast til unge med pågangsmot og vilje til endring. Borna elskar å læra og leika.
Vi vil i tillegg bruka skulen vår til å gje mulegheiter til eldre ungdom med mål om jobb og ei betre framtid. Folk eig nesten ingenting, men dei har ikkje mista gleden og heller ikkje gløden i augene når vi møtes. Gleden og gløden er dei usynlege lukene i adventskalenderen. Eg pakkar inn dei verdifulle minnene og vil opna forsiktig opp historie etter historie når nettene blir lange og kulda setter inn.

Til minne om Paal

Av: Vigdis Jordal

«Enhver står ensom på jordens hjerte gjennomboret av en solstråle, og plutselig er det aften»
Kvelden kom fort til Paal ❤️ Like etter styremøte, tidleg i januar, fekk han påvist svulst på hjernen og 28. juli sovna han stille inn ❤️

Vi kjenner på takksemd for at vi fekk formidla gode ord og tonar til Paal under arrangementet for ham på Fornebu 20.juni ❤️ Paal var eit menneske som lyste sterkt og foreningen vår fekk eit ekstra hjerteløft med Paal på laget som styremedlem. Hausten 2018 pakka han kamerautstyret og vart med til Gambia. – Snakk om vendepunkt i livet, uttrykte Paal etter begeistra møte med borna og oppleving av livsgleda tross fattigdom. Han hadde ein heilt spesiell magnetisk måte å koma i kontakt med folk og gjennom kameralinsa fange han gylne augneblink. Med sin entusiasme, pågangsmot og sitt store nettverk gjorde han ein glimrande jobb med å engasjere og skape blest rundt Heartlift. Paal la sanseleg merke til natur og menneske og foreviga verdifulle motiv, men mest av alt viste han varme og raust omsut til dei han møtte. Han vandra gjennom støvete fattige kvartal, la igjen bukser, sko og jakker til dei mest trengende og ein bit av hjarta sitt til alle. Den biten blir aldri slitt. Difor veit vi at minnet etter Paal lever videre og vi veit også at optimismen og smilet hans aldri vil forsvinna frå Heartlift skulen og landsbyen i Brufut.
Alt som skjer under himmelen, har si tid. Takk kjære Paal ❤️ Du gjorde inntrykk og tomrommet er stort. Signe minnet ❤️

16 år med frivillig engasjement

Av: Vigdis Jordal

Etter seksten år med frivillig engasjement her i Vest-Afrika, er det mange historier å fortelja. Om liv, død, glede og takksemd. Her er bilde av noen Heartlift historier.
Binto er ei av dei glade kvinnene som fekk mikrolån og kunne starta butikk.
Momodou redda livet etter hjerteoperasjon på Rikshospitalet i 2010. Han er frisk og familien evig takksame.
Sohna fekk øydelagt ein hjerteklaff etter gjentatte streptokokkinfeksjoner. Forøkte å hjelpa, men den tapre tretten år gamle jenta døde. Møtte søstra Saffie denne perioden, som tidlegare har fått data undervisninga frå oss. Sohna døde ikkje forgjeves, for i dag er Saffie og veninna Jara lærere på skulen. Dei stråler og det merkar borna ❤️

Bilde 1: Bintou og Vigdis

Bilde 2: Sohna og Vigdis

Bilde 3: Ibrahim og Vigdis

Tomt vart kjøpt for mange år sidan og Heartlift skulen er ein oase i det fattige nabolaget.
Snart skal Ibrahim få koma dit. Han er tre år og har eit skada auga. Vi vil så gjerne hjelpa. Etter nye besøk til guten i den fattige familien er konklusjonen at operasjon er for risikofylt. Utstyr og kompetanse manglar og infeksjonsfaren er stor. Det vi kan bidra med er skulegang og å få fadder til guten. Så held vi bokstaveleg talt, auga med han.
Kvart menneske, ei historie av verdi. Håp, meining og omsut. Midt i alt som er, kjennes det godt å vera her og vera del av historiene.

Jeg reiste til Gambia for for å finne min hjertesak
– og fant den i Heartlift!

Ledsaget av mennesker som kjenner landet, utfordringene og mulighetene – fikk jeg oppleve vakker natur, gjestfrie mennesker, spennende kultur med trommer og dans – men også triste stunder, der jeg fikk forståelse for hvor vanskelig tilværelsen er for veldig mange i Afrikas minste land.
Gambia er det smilende landet, og jeg var overveldet av den mottagelsen vi fikk overalt hvor vi kom. De ville vite navnet mitt, og husket det også når vi møttes igjen. Men- bak smil og glede hviler en usikker fremtid og håpløshet for mange.

Gruppen jeg reiste med var invitert til Heartlift skolen. Der fikk vi besøke fadderbarn, snakke med lærere og elever, observere undervisningen og ikke minst – delta på en ekte Gambisk fest. For oss besøkende var det mange høydepunkter denne dagen: Barna som sang og danset iført tradisjonelle kostymer, Simba-danserne som danset i timesvis, iført heldekkende kostymer og ansiktsmaling i brennende hete, til lyden av trommer. Foreldre og søsken av skolens barn var også invitert, og for dem var det et humoristisk innslag i programmet da gruppen vår ble invitert til dansekonkurranse med lærerne. Da var det mange mødre som filmet og lo. Jeg må innrømme at vi ikke var helt på hjemmebane.

Vi fikk også besøke flere av barna i hjemmene deres. Det var dette som gjorde sterkest inntrykk på meg, og jeg kjenner en klump i halsen og at tårene presser på bare ved tanken. Før vi dro på hjemmebesøk, var det ordene til en av de som jobber på skolen (Magic) som gjorde at jeg klarte å endre mitt perspektiv. Han forklarte at familiene åpner sitt hjem, i stolthet og takknemlighet for det bidrag vi gir. Selv om det som møter oss er trist for oss – så er det fortsatt deres hjem. Han ba oss hente fram glede og respekt fra hjertene våre. Jeg tok disse ordene til meg, og jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem. For det som møtte oss var fattigdom, nød og fortvilelse. Vi fikk se flere ulike måter å organisere hjemmet sitt på, og felles for alle var at det bor veldig mange på veldig liten plass. Enkelte hadde seng, og viste den stolt frem. Andre steder sov hele familien på gulvet på felles madrass, barn og voksne sammen. Maten blir tilberedt utendørs på bål. Kjøleskap og kjøkken så jeg ikke noe sted. Jeg så ingen leker, annet enn søppel som barna sparket rundt på. En fra reisefølget vårt tok frem snapchat og lot barna se seg selv med hundefilter. Da lo de så hjertelig… Jeg har valgt å ta med meg denne nydelige barnelatteren hjem, og å la den minne meg om hvor like vi alle sammen er – uansett hvor på kloden vi bor.

Jeg er så takknemlig for denne turen og møte med Heartlift som åpnet øynene mine for at jeg faktisk kan bidra. Nå sitter jeg i styret i Heartlift, og er spesielt engasjert i bygging av systue og et prosjekt der vi jobber med skoleuniformer. Jeg vil oppfordre alle som kjenner seg kallet til å engasjere seg i en hjertesak – det gjør godt for verden og for eget hjerte.❤️
Av: Pia Paulsen

MIN FØRSTE TUR TIL GAMBIA

I november 2022 var jeg på min første tur til Gambia. Det var en tur med mange opplevelser og inntrykk, og aller størst inntrykk, og det jeg hadde gledet meg mest til, var besøket på Heartlift skolen. Her fikk vi møte elevene og se hvordan undervisningen fungerte. Vi var med og delte ut rissekker. Jeg fikk hilse på fadderbarnet mitt. Moren og lillebroren kom til skolen, de ville gjerne vise meg hjemme sitt, så sammen gikk vi til huset de bodde i, like ved skolen. På ettermiddagen var det Simbafest på skolen.

Turen til Gambia og besøket på Heartlift skolen, førte til at jeg satt igjen med mange inntrykk. Det var sterkt å se en helt annen hverdag og så utrolig mye fattigdom. Og vokse opp og bo i Norge, føles litt som å ha «vunnet gullbilletten». Det er så mye her vi tar for gitt, som absolutt ikke er en selvfølge i Gambia. Når jeg kom hjem, var det derfor helt naturlig for meg å engasjere meg, og gå inn i styret i Heartlift. Jeg har tro på at det og få skolegang og utdannelse, er veien ut av fattigdom..
Av: Anette Aasen

Av: Paal Alme

Nedbørsrekord i Gambia siste uke! Skolen vår er en slagmark!

På ett døgn, regnet det nærmere en halv meter – 500 mm på flatmark!

Vi snakker om slike nedbørsmengder, at en knapt kan fatte det. Og med en bakke som er knusktørr etter måneder med stekende sol, er bakken blitt steinhard, og vannet finner ikke veien ned i grunnen før etter mange dager og uker. Følgene av dette er blitt, at store deler av landsbyene er satt under vann – skolen har fått enorme vannskader – og en stor del av muren rundt skolen kollapset i gjørmehavet.

«Det blir mange barn og voksne som må sover på våte madrasser i ukene som kommer», er et utsagn jeg fikk høre forleden dag, da meldinger og bilder begynte å tikke inn. Fakta er også, at flere av de fattigste ikke en gang har en madrass å ligge på – og flere av «husene» er satt opp av stivnet gjørme, som nå går i oppløsning. Det er ikke til å fatte!

Og jo mer jeg tenker på dette, desto vanskeligere føler jeg det er å sovne i min brede seng, med nyvasket og soltørret sengetøy. – Kontrastene er nesten ikke til å holde ut – og særlig når vi nylig har vært på skolen og snakket med lærere og elever og planlagt hva vi skulle bruke de tøft innsamlede midler til, for å gjøre hverdagen bedre for barna på skolen og deres foreldre.

Det er en kjent sak, at vi ikke kan gardere oss mot alt – og at vi ikke kan hjelpe alle. Men vår filosofi er, at om du hjelper noen – og om vi greier å få flere gjennom nåløye som det er, å komme seg gjennom skolegang og kanskje få seg et yrke der man kan brødfø seg selv og familien sin – ja da er vi på rett vei.

Og i den situasjon skolen og barna nå er kommet, trenger vi faktisk midler for å kunne hjelpe videre. Alt vi får inn – absolutt alt, går til disse fattige!

– og om det er tilfeldig eller ei, fakta er at mens jeg skriver dette, kontaktes jeg av Jarra – en av de unge lærerne vi har ansatt på skolen for å modernisere undervisningen. Hun melder på WhatsApp og lurer på «hvordan jeg har det»? Og i samtalens løp, får jeg ut av henne, at det er nærmest uutholdelig i huset de bor i, for det fosser inn vann hver gang det regner. Og varselet for de nærmeste dager og uker, er kraftige regnbyger.

Så her er det bare å «brette opp ermene» – og se hva vi kan få til!

Stort og smått – alt, absolutt alt, er velkomment! Vi har apparatet klart på skolen til å rette opp skaden som vannet har forårsaket – og til å tette flere tak – men det koster litt – og vi kan ikke selv reise ned og gjøre jobben.

Så om du vil bidra – så er Vipps nr. 106265 – eller Konto Nr: 2270 21 46333

Hjertelig takk!

Og for ordens skyld: Vi er godkjent av Innsamlingskontrollen – og dine bidrag er fradragsberettiget på skatten.

Vil du lese mer om Heartlift – se her www.Heartlift.no

Ei historie om «FRIVILLIGHETENS PRIS»

Av: Vigdis Jordal
Eg er i Gambia og møter blikket til ei vakker sjel. Treng ikkje meir enn eit slikt augneblikk av intens kontakt for å forstå håpet. At vi høyrer til saman.
To månader seinare; «Sohna is gone» ❤
Meldinga om at den nydelege jenta berre fekk 12 fattige år på jorda, gjekk rett til hjarta mitt.
Eg kjenner på avtrykket av den spinkle handa hennar i mi. Tappert og tillitsfullt klarer ho å gå opp dei støvete trappene saman med meg. Vi ventar lenge i den klamme korridoren på legen som ikkje kan hjelpa. Det er ingen i vest Afrika som kan fiksa lekkasjen frå hjerteklaffene hennar. Truleg skada etter ubehandla streptokokkinfeksjoner.
Fattigdommen hadde ikkje råd til antibiotika.
Sohna fekk nytt håp i møte med Heartlift. Optimistisk på hovudsjukehuset i Banjul. Enkle, rutinemessige undersøkingar, for oss her heima, kunne ikkje gjerast. Ute av drift. Trafikkaos til den private klinikk for EKG og ultralyd.
På nytt. Blikket. Smilet. Blikket og smilet med håp ❤

Eg deler historia for å hedre minnet til Sohna
og for å fortelja at frivillig engasjement, det å
løfta vanens blikk, og møta den andre, alltid har ein pris. Det var for seint å få ho til Noreg for operasjon. Blikket, smilet, håpet tar eg med meg. Slik gav ho kjærleksbånd og forholdet mitt til søstra, Saffie vil leva vidare. Ho var den som stelte Sohna gjennom mange søvnlause netter med smerte, hoste og oppkast. Saffie forsaka si dyrebare tid til sjukdommen og til å oppmuntre jenta som vart forlatt av mora som baby.

Her heima har Sohna satt spor hjå den gode faddere, Karen
Kristine Askvig, som sendte pengar til mat, medisin og sørgde
for Ipad med læring. Eg veit at den var til trøst og hjelp når ho
ikkje lenger klarte å gå på skulen.
I sorga etter eit barn, kjenner eg meg likevel heldig som rakk å
treffa den vakre sjela som no er i himmelen.
Fred og signe minnet ❤🌷

Takkebrev fra Saffiatou – Sohnas søster

Dear sponsor of Sohna and the board of Heartlift!
I write this letter on my behalf and that of my family to acknowledge the support you and your partners have accorded to my sister (Sohna Gaye) and indeed in extension my family.
We would like to take this opportunity to express our heartfelt thanks to you for being there for us and all the love and support that you have shown to us. We know that it’s not possible to repay you back but we really appreciate your kindness and we love you. You stood for us when there were no one on our side to be honest and we have been able to get out of those difficult times because Allah and then you.
It wasn’t easy for my sister (Sohna), my family and I, you created a smile not only on our face but also in our hearts and we will never forget you guys in our lives. My regards to Sohna`s sponsor, Berit, Paal,
Johnny and Vigdis.
Thank you once again
Yours faithful, Saffiatou Gaye.

Leap Learning

Vi satser på kvalitet og ny teknologi i undervisningen på skulen vår. Derfor
bruker vi Leap learning, med læringslaboratorier som er laga for at
borna skal læra å læra. Kvart læringslaboratorium bruker unike
apps og «hands on-spel» på ulike stasjonar rundt i rommet.
Lucas, som er ansvarleg for programmet, var ein snartur i Noreg
hjå gründer av programmet, Marit Linnebo Olderheim, i juni.
Vi er takknemlege for at dyktige og engasjerte Saffiatou skal lære og
inspirere borna til kunnskap
Les meir her: www.leaplearning.com

Viktig støttespiller gjennom mange år

Ruth Ullensvang har gjennom
mange år vært en trofast fadder
og støttespiller gjennom å samle
penger til både Momodous reise
til Norge for hjerteoperasjon, og
med stand og bingo til støtte for
skolebarna i Gambia. Nylig
hadde hun igjen stand på
Torvikbukt, sammen med sine to
nieser Viktoria (6) og Emma
(11) Romuld Lågeide.
Tusen takk for innsatsen!

Hjerteløft

Av: Vigdis Jordal
Det er fjorten år sidan eg kom hit for fyrste gong.
Etter andre dagen bestemte eg meg for at her må eg legga igjen mykje av engasjementet mitt.
Slikt vart det og slik er det framleis.
Heartlift vart skapt og har løfta mange her i Afrika
Hjerteløft er det verda treng.
I krig, i konflikt, i alt som er kontrastfullt er det kjærleiken som skal seira. Kjærleiken.
Lat oss alle løfta våre hjarter for fred, fridom.
For fred og fridom
Heartlift.no satser på skulegang for born. Vi har òg hjelpt kvinner med mikrofinans og arbeid. Bilete viser ei fornøyd kvinne som sel tomater på markedet.

Innholdsrike dagar

Møte med lærene på Heartlift skulen, oppfølging av undervisningsopplegg og «Simba» fest for borna. Det er veldig meiningsfullt og kjekt å sjå at arbeidet ber frukter.
Vi har fått ein svært god rådgiver, tusen takk Lamin Drammeh. Fint å kunne bidra.
Berit Løvstad, Paal Alme, Vigdis Jordal

Gledeleg gjensyn med Momodou

Mange kjenner historien om hjertesjuke Momodou, som fekk livet i gåve på Rikshospitalet i 2010.
Det kjennes godt å sjå kor glad 19-åringen og familien hans er i dag.
Heartlift ❤
«Do good and good will come your way»
Sjå historien om human globalisering her:
https://youtu.be/9-2FF4-TNaI

Fornebudagen

Tusen takk til alle som kjøpte lodd under Fornebudagen og støtta vårt arbeid. Den heldige vinneren av den nydelige fuglen, som Paal Alme « fanga» i Gambia, er Johanna Stangeland Eide 🎉
Vi gratulerer!
Takk til Fornebu S som sponser trykking av bildet ✨
Minner om vårt Vipps nummer: 106265 ❤

Ris opp og ris i mente

Av: Paal Alme

Ris er blitt dyrket i Afrika i mer enn 3500 år. Man tror at det begynte i Egypt, langs Nildeltaet og spredde seg derfra. Romerske historikere sier at folket i
Libya dyrket ris, og det er sannsynlig at risdyrking var vanlig i Sahara, før dette enorme området ble til en ørken. Det er også mulig å lese om afrikansk ris i bøkene skrevet av de første europeiske oppdagerne. Leo Afrikanus sin omtale av risdyrking i Sokoto-området av Nigeria på 1560-tallet, viser at bønder der ennå brukte afrikansk ris. Bruken av afrikansk ris spredte seg ikke langt. Mellom det 8. og 16. århundre ble asiatisk ris introdusert i mange deler av Afrika – og den asiatiske risen regnes i dag som verdensledende i omfang og best egnet som føde. Asiatisk ris gir større avlinger enn afrikansk ris, og det blir nå dyrket asiatisk ris i stedet for afrikansk ris i nesten alle deler av
Afrika. I dag blir afrikansk ris bare dyrket i noen deler av Senegal (Gambias nærmeste nabo) og i Nigeria. Denne risen blir brukt i religiøse riter. Mange har kritisert dette fordi de hevder at afrikansk ris er bedre tilpasset afrikansk miljø.

Betegnelsen «ris» brukes både om selve kornet og om planten. På verdensbasis regnes ris som et av de viktigste kornslagene, etter mais og hvete. Det er det eneste hovednæringsmidlet for nesten 50 % av verdens befolkning, og i motsetning til de andre kornslagene, er mer enn 95 % av
rishøsten føde for mennesker. På noen asiatiske språk er ordet for «ris» og «mat» det samme. Ris er altså basis for svært mye av den føden våre afrikanske venner inntar som hovedingrediens i sitt kosthold – og er derfor
alltid velkomment som hilsen fra faddere og fra oss som arbeider i Heartlift.

Barna i Gambia blir løftet ved å ha en fadder her hjemme i Norge. Nøden er stor, og det fineste vi kan gjøre er å gi barna muligheter til skolegang. Å være fadder skaper mening og vi forsøker å fange opp de barna som har det spesielt utfordrende.

En av disse er Isatou. Hun er 12 år, men er ikke kommet lenger enn i tredje klasse. Isatou bor hos sin stemor sammen med syv halvsøsken. Moren forlot henne da hun var to år.  En vond side av fattigdommen. Faren har også dratt fra barna så stemoren sliter alene hver dag for overlevelse. Hun forsøker å brødfø barna ved å kjøpe og selge fisk. Det vesle hun tjener er ikke nok og skal i tillegg dekke husleie for rommet de leier i en enkel murbygning. 

Isatou har i en hjertefeil som gjør at hun ikke lenger klarer å møte så ofte på skolen. Hun blir veldig fort sliten, og det er for langt for henne å gå til skolen. Det er heller ingen i Gambia som kan fikse hjerteproblemene hennes og vi vet ikke hvor omfattende sykdommen er. Men det vi kan gjøre er å gi henne andre muligheter, ved hjelp av teknologi.  

Hennes norske fadder har nå investert i et nettbrett til Isatou, slik at hun kan ha hjemmeundervisning og bruke apper bl.a. til matematikk, lese-og skriveopplæring. Det er et norsk selskap, Leap Learning, som har utviklet appene og konseptet Lærelab. En Lærelab kan være en språk-lab eller en matte-lab. I en Lærelab får barn ta ansvar for egen læring og utforske apper og oppgaver etter sitt eget ferdighetsnivå og i sitt eget tempo.

• 

Isatou er det første barnet i Gambia som får dette hjemmetilbudet og hun vil bli tett fulgt opp. Teknologien bygger bro og gir nye muligheter til en liten, hjertesyk, sårbar jente. I ventetiden til en forhåpentlig operasjon, blir hun løftet og sett. Isatou betyr mye og nettbrettet med kreativ læring vil få henne til å mestre og i tillegg føle seg verdifull.  

Sammen gjør vi en stor forskjell og som fadder til et barn med spesielle behov er hjelpen uvurderlig. Hjertelig tusen takk!